Har vært på kontroll i dag hos jordmor! Vi satte i gang med modningsakupunktur, som skal være med på å forberede kroppen på fødsel. Den skal gi en kortere fødsel og i tillegg er den med på å hjelpe kroppen til å lege seg raskere etterpå :o)Spennende på om det virker (nå kommer jeg jo uansett ikke til å vite hvordan det hadde blitt uten).
Ellers sto alt bra til med den gravide. Magen vokser som den skal, og ligger fint i forhold til tidligere mål. Litt over gjennomsnittsstreken, men som jordmor sier så er jeg jo tross alt 180 høy, så hun er ikke i tvil om at det er en baby som passer fint til min kropp ;) Så da trøster vi oss med det.
Det viste seg også at lille Isak i magen har festet hodet sitt i bekkenet! Hurra! Det betyr at sjansen for at han skal snu seg mer = 0 og jeg kan puste ut for frykten for setefødsel (selvom det også sikkert hadde gått bra).
Ellers kan jeg nevne at jeg har endel smerter i området mellom puppene og magen. Liksom der magen begynner under puppene. Har hatt det nå 1 måneds tid, og det ser ikke ut til å gi seg. Kommer som regel på ettermiddagen /kvelden. Og det er rett og slett skikkelig ubehagelig å befinne seg i andre stillinger enn godt bakoverlent... Må på en måte tøye magen motsatt. Jordmor sa at smertene ofte kommer i forbindelse med setefødsel, da det er i dette området babyen har hodet sitt. MEN, det er jo temmelig feil grunn, nå som han ligger motsatt vei i magen, så det kan det ikke komme av. En annen grunn kan være svangerskapsforgiftning, men det har jeg INGEN andre teng på å ha, så den er også utelukket.
Men som jordmor sa, at babyen kan være stor, og derfor at jeg merker trykket bedre. Hun sa også at egentlig var det normalt at det ble borte når magen sank og babyen var festet, men det er tydeligvis ikke tilfellet her :P
Er jo overkommelige smerter, men tenkte dere på bloggen hadde godt av en liten statusoppdatering ;)
NÅ er jeg klar for at ting kan begynne å skje når tid som helst. Jeg venter masse om dagen, og syns det hadde vært godt å blitt ferdig og kommet oss til neste kapittel...
hehehehe alle svangerskap er forskjellige. Men jeg husker at jeg dyttet magen min ned fra jeg var 5 måneder på vei tilfødsel, guttene mine brukte bare stor plass selvom de var gjennomsnitt. Helt grusomt følte at de helst ville ligge med tærne i drøvelen din så det var bare å gi de en forsiktig (hardhendt) dytt nedover. Tenker på deg
SvarSlettNesten så jeg lurer på om det kan være noe bristing av ribbein e.l...
SvarSletthar merket det slik noen ganger æ å. når man sitter med kjøkkenbordet. føle man at man ikke når frem til fatet. må liksom lene seg bakover. kjenne ut som noe sparke mot ribbeina . Trur mange har det slik.
SvarSlettSå fint at han ligger med hode ned og at alt står bra til! Hvilken uke er du i nå siden hun har satt nåler? (gjorde det selv med førstemann)
SvarSlettDe smertene du beskriver har jeg hatt enormt mye av i det siste. Forferdelig vondt!
Håper guttene våre legger seg lenger ned snart så det blir bedre plass. ;)
Klem til deg
Kanskje en guttegreie?? Sönnen min var også en som tok stor plass. Hadde "gnagsår" på de t nederste ribbeina på venstre side de to siste mnd. Han breia seg ut og tok pusten fra meg på mange måter. Frökna hadde mer vett på å gjöre det lettere for mor, selv om sparkene var hardere.... Du får håpe på en normal str på gutten. Han skal UT og;)
SvarSlett