Ny blogg

Ja, jeg innså at jeg måtte lage meg en ny blogg..
Jeg har ikke gjort så masse utav den enda, men jeg deler gjerne adressen med dere...
http://hegeogisak.blogspot.com/

Har i tillegg laget en egen hobbyblogg

http://scrappehege.blogspot.com/

Jeg har ett problem, faktisk

Jeg får opp dette når jeg laster opp bilder:
Ops! Du har ikke mer plass igjen. Du bruker 100 % av bildelagringsplassen på 1. Kjøp mer lagringsplass


Bildene lagres i Picasa Nettalbum-kontoen din og er innberegnet i den gratis bildelagringsplassen på 1 GB. Hvis du kjøper ekstra lagringsplass, deles denne mellom Gmail, Picasa Nettalbum og Google Dokumenter og kommer i tillegg til den gratis lagringsplassen. Les mer
 
 
HVA GJØR JEG???

Kosetid

Ett fryktelig dårlig bilde, av hvordan jeg har tilbragt kvelden min, men verdens nydeligste prins elsker å sove på brystkassa.. Han trenger litt ekstra kos og kjærlighet om dagen føles det ut som. Varmer etthvert mammahjerte og ha en sovende sønn oppå seg...

Syk og sliten gutt

Hele siste uka har vært preget av feber og sykdom...
Endelig på bedringens vei

Hånd i hånd...

med pappa..

Isak er nå 10.mnd,og en aktiv gutt som er høyt og lavt. Han har full kontroll på kroppen,

og har tatt sine første skritt på egenhånd. Det tryggeste er enda en hånd og holde i.
Bildet knipset hos Farfar i dag, 6. februar 2011

Leke

På middagsbesøk hos farfar. Der ble det tid for farfar-kos og farfar-leking

Det skjer litt på 10 mnd...

Ser ut som gutten har forandre seg litt i løpet av de siste 10,månedene som har gått...

10 måneder

I dag er lillegutten 10måneder. Vi har feiret dagen med bursdagsbesøk hos en i barselgruppa. Der var det pølser, boller og brus! Skikkelig fest for småfolk...Lillegutt er ikke helt i slaget om dagen. Plages med litt feber som kommer og går, og tett nese..

Bilderedigering

Har leika meg litt i kveld med noen av bildene vi tok på United bakeries i dag...

Picasa

Har lastet ned Picasa 3 i dag, og leker meg med litt redigering. Prøver nå å laste opp dirkete fra bilderedigeringsprogrammet og over på bloggen min, og det ser ut til å gå... Nå må jeg bare lære meg å få vannmerke på bildene mine

Herlig søndag i sola

Var litt usikker på hva vi skulle ta oss til i dag, og heldigvis satt en tante/søster i Drammen og spurte om vi skulle være med ut på tur... Vi heiv på oss klær, og gikk en herlig tur i fint vær. Underveis var vi innom nyåpnede United Bakeries i Drammen. Der blei det deilig lunsj, før vi fortsatte turen. Deilig med frisk sein-vinter luft

Mere tanker og sånt...

Jeg tenker mange ganger på hvorfor nettopp jeg fikk den barndommen jeg har opplevd.. Hvorfor var det jeg som måtte oppleve å ha det helt grusomt opp gjennom årene på barneskole og ungdomsskole? Hva gjorde meg til ett mobbeoffer, den utpekte? Den de lot sin frustrasjon gå utover? Hvorfor lot jeg de knekke meg, gjøre meg til ett usikkert og lite menneske. Ja, for det var det jeg ble.. De fikk meg til å føle meg lite verdt. De, medelever, lærere... Barn og voksne. Personer som skulle være med på å "redde meg" ut av mobbingen, var heller med å bidro til at den skjedde. Hvordan skal jeg da, som ett ungt lite menneske greie heve meg over det, uten å la det gå innpå meg? Jeg har nok aldri tillatt meg at de har skulle ødelegge for meg, men innert inne, tror jeg nok at mye av meg ble fratatt i barndommen. Jeg var redd. Jeg var livredd for å ligge med hodet i en snøfonne på veien hjem fra skolen.. Jeg var livredd for å ligge der, oppned i snøfonna, at husnøkkelen min skulle dette utav sekken, at jeg ikke gikk muligheten til å løpe hjem, låse meg inn og komme meg i sikkerhet. Jeg var livredd for å åpne munnen min, i frykt for å si noe som kunne mistolkes. Jeg var redd for å si ord på engelsk, for jeg viste jeg ble ledd av. Jeg har kanskje ikke vist det åpenlyst at jeg har vært ett offer. Jeg har prøvd å skjule sårene så langt det har gått an. Jeg føler det har gjort meg til en sterkere person. Jeg føler jeg har tjent på opplevelsen, selvom den var grusom der og da. Jeg ville såklart vært foruten...
Jeg savner ikke så inntense smerter jeg følte i den perioden. Jeg gråt meg i seng i en laaang periode. Var livredd for skolen og det som skjedde der.
Heldigvis har jeg også hatt venner opp gjennom skoleårene. Selvom det ikke er venner jeg i dag har daglig kontakt med, var de med å gjøre dagene mine litt bedre enn hva de i utgangspunktet var, og det er jeg evig takknemmelig for.
Jeg setter så stor pris på den hjelpen jeg fikk når jeg trengte det som mest våren 2009.. Ett fantastisk menneske/en terapaut som fikk meg til å få troen på meg selv igjen. Endelig greier jeg leve uten frykten for ikke å være bra nok.. Endelig tør jeg prate i forsamlinger. Endelig tør jeg krysse åpne plasser med folk/ungdommer stående på.. Endelig tør jeg se meg selv i ett speil i en treningssal.. Uten å tro jeg er noe dårligere enn de andre som er i samme salen. Jeg er så stolt over fremskrittene jeg har hatt de siste årene. Jeg er så stolt over at jeg TØR å skrive om mitt liv i denne bloggen,som omhandler meg og hvem jeg er....
Jeg er så glad for å ha dere, så mange flotte lesere, som leser og føler med på oss...

Historien om meg...

Det hele startet ganske utrolig med at en vakker liten jente ble født, 28. juni 1987, klokka 14.02. Denne jenta var 52cm lang, og veide 4070gram. Det var en solskinnsdag på Gjøvik, og storesøster Renate var mest opptatt av om jenta på tatt med keisersnitt, eller vanlig.

Denne jenta vokste seg til, hun hadde en mamma, en pappa, en storesøster, besteforeldre på Hamar, mormor på Sortland. Tanter og onkler fordel utover Norges landstrakte land. Da jenta var 4 år gammel, ble sakene pakket på Gjøvik, og hun vendte snuta mot Lier og et nytt og innholdsrikt liv der.

Maaange år gikk, jenta ble først skolejente, senere ungdomsskolejente. Det er her første glimtet av Husbonden dukket opp, og jenta var i flere år hemmelig "forelska i lærern"...  Etterhvert innså hun at kjærligheten til han kun ble med en drøm og levde livet videre gjennom ungdomsskolen og videregående.
MEN, livet skulle ta en drastisk endring det året hun fylte 18 år (2005). På en våt og fuktig bykveld, møttes disse to tilfeldigvis, og det tok ikke lang tid før de to ble ett par.

I løpet av årene har man opplevd og gjennomgått endel. Oppturer og nedturer, gleder og sorger. Vi har kommet nærmere hverandre, vi har vokst sammen mot ett ekte familieliv.

Vi har vært på reiser, hytteturer, skogturer, brylluper, begravelser, barndåper, fødsler. Ja opplevelsene vi har delt er mange.  

Vi har feiret 6 nyttårsaftner sammen. Vi har hatt 5 sommerferier.

Vi har vært langt nord i landet, vi har vært i vest og i sør... Vi har vært utenlands (Stockholm). Mange timer har blitt tilbragt på bilturer mellom bratte fjell og fjorder.

Vi har vært i mange selskaper sammen, både 60, 80 og 90års lag... Da er det på med finstasen, og duket for festlige kvelder...

Jeg innså på ett tidspunkt at skolegang ikke var min sterkeste side. Jeg tok en helomvending, og valgte en annen retning, og det er en av de beste avgjørelsene jeg noen gang har valgt for mitt liv. Det var en befrielse å endelig bryte opp med skolegangen som har skapt mange år med tristhet og ensomhet.. (noe vi kan snakke mer om i innlegg ved en senere anledning).
Jeg fikk meg jobb, jeg ble "voksen" og selvstendig.

 Jeg prioriterte tid til meg selv, til det jeg selv hadde lyst til. Til ting jeg satte pris på. Lærte meg mer å kjenne etter hva er det Hege egentlig vil. Hva ønsker jeg?

Jeg lærte å føle meg verdifull, jeg lærte å føle meg elsket.
Jeg innså at det kun var mine tanker som var med på å ødelegge for hvordan jeg selv følte meg.
Jeg forsto at min redsel ikke skulle ødelegge for hvordan jeg hadde det.

Jeg fikk selvtillitt og stolte på at jeg var bra nok, akkurat som jeg var/er...

Jeg ble selvsikker, jeg fikk selvtillit. Jeg ble glad i livet, og i alle de fantastiske menneskene rundt meg.

 Jeg prioriterte piker, vin og sang, og hadde nydelige stunder...

 Prioriterte også øl, berusende ord, sommer og sol med min kjære... Vi innså at vi ville at 2 skulle bli 3 og vi startet en litt kronglete vei for å få verdens flotteste prins...

Plutselig var man voksen på onkli. Plutselig måtte man legge berusende ord, sommer og sol til side. Nå ble det heller våkennetter, gulp, bæsj og klesvask...

Men det beste av alt er at denne historien har brakt oss verdens vakreste lille Isak



Hanekam

Isak tok seg ett lite kveldsbad i kveld, og når han kom opp av karet, hadde pappaen det litt morsomt med å lage hanekam på han...

Mammas gutt

Det er koselig at han ennå ikke er så stor at han ikke kan sove litt på mammas bryst. Finnes virkelig inne noe som er bedre enn det.

Jeg bare elsker

Isaks fantastiske øye ♥

Endelig god natt

Har hatt en tullekveld her i huset, med gråt og hyl hvert 10ende minutt etter leggetid. Ikke bedre var det at vi var tomme for mme pulver. B kom omsider hjem med pulver, og guttungen sovna på ett blunk med flaska i hånda. Nå er flaske byttet ut med bamse og smokk. Mor er sliten og tar også kvelden

Mye glede i en skje

Julegave jula 2010

Fikk mange deler til frokostserviset jeg har begynt å samle på i julegave. Svigermor, mamma og pappa, og søster og svoger hadde kjøpt til meg :D Trodde ikke jeg kom til å få så mange deler. Litt usikker på hvor mange jeg har av de askjettene og krusene. Har i tillegg kaffekopper med skål også, men de er ikke pakket ut av esken enda. Gleder meg til å kunne bygge på det videre...

Endelig i hus

Kom med posten i går. Stor lykke i heimen!

Vår søndag

Vi fikk koselig formiddagsbesøk av tante R. Da ble det sjarmering med trasking bortover gangen med gåvogna. I dag har Isak også stått uten å holde seg, opptil flere ganger! Stor jubel i heimen

Innvendig

 Selvbygget trapp by B.

Rommet til Isak

 Hemsen

 Fra hemsen og ned i stua, der Isak og B sjekker ut lekkre veggfargen

På hemsen, utsikten nedover mot vannet

Gangbrua i andre etg, der trappa kommer opp. Retning mot ytterdøra

Far og sønn

Den fineste veggfargen i verden!



Utebilder av huset