Historien om meg...

Det hele startet ganske utrolig med at en vakker liten jente ble født, 28. juni 1987, klokka 14.02. Denne jenta var 52cm lang, og veide 4070gram. Det var en solskinnsdag på Gjøvik, og storesøster Renate var mest opptatt av om jenta på tatt med keisersnitt, eller vanlig.

Denne jenta vokste seg til, hun hadde en mamma, en pappa, en storesøster, besteforeldre på Hamar, mormor på Sortland. Tanter og onkler fordel utover Norges landstrakte land. Da jenta var 4 år gammel, ble sakene pakket på Gjøvik, og hun vendte snuta mot Lier og et nytt og innholdsrikt liv der.

Maaange år gikk, jenta ble først skolejente, senere ungdomsskolejente. Det er her første glimtet av Husbonden dukket opp, og jenta var i flere år hemmelig "forelska i lærern"...  Etterhvert innså hun at kjærligheten til han kun ble med en drøm og levde livet videre gjennom ungdomsskolen og videregående.
MEN, livet skulle ta en drastisk endring det året hun fylte 18 år (2005). På en våt og fuktig bykveld, møttes disse to tilfeldigvis, og det tok ikke lang tid før de to ble ett par.

I løpet av årene har man opplevd og gjennomgått endel. Oppturer og nedturer, gleder og sorger. Vi har kommet nærmere hverandre, vi har vokst sammen mot ett ekte familieliv.

Vi har vært på reiser, hytteturer, skogturer, brylluper, begravelser, barndåper, fødsler. Ja opplevelsene vi har delt er mange.  

Vi har feiret 6 nyttårsaftner sammen. Vi har hatt 5 sommerferier.

Vi har vært langt nord i landet, vi har vært i vest og i sør... Vi har vært utenlands (Stockholm). Mange timer har blitt tilbragt på bilturer mellom bratte fjell og fjorder.

Vi har vært i mange selskaper sammen, både 60, 80 og 90års lag... Da er det på med finstasen, og duket for festlige kvelder...

Jeg innså på ett tidspunkt at skolegang ikke var min sterkeste side. Jeg tok en helomvending, og valgte en annen retning, og det er en av de beste avgjørelsene jeg noen gang har valgt for mitt liv. Det var en befrielse å endelig bryte opp med skolegangen som har skapt mange år med tristhet og ensomhet.. (noe vi kan snakke mer om i innlegg ved en senere anledning).
Jeg fikk meg jobb, jeg ble "voksen" og selvstendig.

 Jeg prioriterte tid til meg selv, til det jeg selv hadde lyst til. Til ting jeg satte pris på. Lærte meg mer å kjenne etter hva er det Hege egentlig vil. Hva ønsker jeg?

Jeg lærte å føle meg verdifull, jeg lærte å føle meg elsket.
Jeg innså at det kun var mine tanker som var med på å ødelegge for hvordan jeg selv følte meg.
Jeg forsto at min redsel ikke skulle ødelegge for hvordan jeg hadde det.

Jeg fikk selvtillitt og stolte på at jeg var bra nok, akkurat som jeg var/er...

Jeg ble selvsikker, jeg fikk selvtillit. Jeg ble glad i livet, og i alle de fantastiske menneskene rundt meg.

 Jeg prioriterte piker, vin og sang, og hadde nydelige stunder...

 Prioriterte også øl, berusende ord, sommer og sol med min kjære... Vi innså at vi ville at 2 skulle bli 3 og vi startet en litt kronglete vei for å få verdens flotteste prins...

Plutselig var man voksen på onkli. Plutselig måtte man legge berusende ord, sommer og sol til side. Nå ble det heller våkennetter, gulp, bæsj og klesvask...

Men det beste av alt er at denne historien har brakt oss verdens vakreste lille Isak