Noen erfaringer

Nå har jeg rukket å være mamma i snart 10 mnd. Nærmere bestemt 9 mnd og 15 dager. I løpet av de mnd har jeg rukket å erfare en hel del. Det å være mamma byr på mange bekymringer, fortvilelser, men også gleder. Jeg har hatt tøffe stunder, og jeg har følt kjærlighet jeg ikke viste fantes. Det å være mamma er en reise i alle følelsens register. Jeg har funnet ut hvordan jeg liker å ha det i min hverdag, jeg har funnet ut hvordan jeg ikke ønsker å gjøre det neste gang. Jeg har erfart å stole mye mer på meg selv, og ikke oppsøke så mye erfaringer av andre. Jeg har lært at ingen barn er like, og at det er en selv som foreldre, som er ekspertene på sitt eget barn. Jeg har erfart at man må stole på instinktene. Om man tror noe er galt, stol på den følelsen og sjekk det opp. Om du vil skjemme bort ditt barn, gjør det, men vær klar over at du kan få igjen for det en vakker dag. Ja, vi skjemmer bort Isak. Det er lett å være klok før man står midt oppi det. Vanskelig å være tøff og streng når man står midt oppi det, med sitt eget barn. Jeg som barnehageansatt har hatt klare meninger om hvordan mitt barn skal være. Hvordan jeg skal forme det til å bli en omgjengelig gutt. På mange områder (omtrent alle) har jeg lykkes. Men min sønn er skjemt bort til å sove i senga sammen med oss. Enkelt og greit fordi han fortjener ikke å gråte, fordi det er vondt for oss å høre på, og ikke minst fordi det er noe av det mest fantstiske i hele verden. Vårt barn ble ikke ammet som ekspertene anbefaler i 6mnd. Vårt barn gjorde som vi følte var det beste for oss, nemlig å gi oss når han var rundt 4 mnd. Mange hevet nok øyenbrynene og mente dette var en feil avgjørelse, men jeg har aldri hatt en så fornøyd sønn, og jeg har heller vært mer fornøyd med det valget jeg da tok. I neste omgang, hvis vi skulle få samme problemet igjen, vil jeg ikke tenke meg om to ganger før jeg velger bort ammingen. Jeg har tro på at du som mor (og far) gjør det du hele veien mener er det beste for ditt barn, deres situasjon. Ingen barn er like, ingen foreldre tenker likt. Ikke kritiser andre fordi de ikke gjør som deg. Back de heller opp og støtt de på det valget de tar. Man trenger å høre at man er flink. At det valget man har tatt, også er et ok alternativ.
Jeg har tro på at mitt barn vil bli ett bra barn, selv om jeg noen ganger har valgt de feil/gale alternativene.
Når det er snakk om gale alternativer, kall oss gjerne dårlige foreldre når vi plasserer vårt barn på 9 mnd i ett forovervendt sete... Men når det er snakk om at man ikke har mulighet for ett bakovervendt sete i bilen, er det vel bedre å bruke ett fremovervendt sete, fremfor ikke noe sete.. Det er faktisk type kollisjon som avgjør om det er bakovervendt eller fremovervendt som er det beste!
Jeg er mye tryggere på meg selv, min rolle som mamma. Jeg tror også denne erfaringen har vært med på å gjøre meg til en bedre barnehageansatt når jeg skal tilbake i jobb igjen. Jeg har tro på at veien man velger i livet sitt, er med på å bedre en selv som person, og jeg nyter de forandringene dette valget har gjort med livet mitt!  Jeg elsker deg, Isak