Jeg vil egentlig ikke lage sånne klageinnlegg, jeg vil tenke positivt, og være glad for livet mitt.
Men noen dager er hverdagene litt ekstra tunge og vanskelige. Og i dag er en av de litt tyngre dagene. Jeg trenger ingen råd, ingen gode og lure triks eller teknikker fra dere lesere. Dere har sikkert hatt deres erfaringer, men deres barn er noen andre barn uten de samme behovene som mitt barn. Jeg har troen på at alle har noe de mener er med på å funke for oss, men faktum er det at det fins like mange fasiter på å gjøre ting rett, som det det fins barn. Isak trenger ikke det samme som andre barn trenger, han roer seg nødvendigvis ikke av de samme tingene andre babyer gjør. Likedan er ikke deres barn på samme måte som Isak. Hver enkelt har sin egen bruksanvisning - og det er det som gjøre med litt fortvila og trist i dag.
Isak er og blir ett stort matvrak til mammaens store fortvilelse. Jeg er så sliten av all amminga. Det begynner virkelig å ta på meg. Sliter med å motivere meg selv til å fortsette.
Var på helsestasjonen på torsdagen og snakket med helsesøster, som anbefalte å begynne med delamming. Det vil si tilby bryst i 15 min i starten av ett måltid, for så å la han få mme, for å spise seg god og mett. Isak er en stor gutt på over 8kg, som trenger MYE mat. Andre babyer er jo ikke 8kg før de er godt i gang med grøt osv, så Isak trenger mer melk enn hva en liten baby trenger, for å bli mett.
Men det som nå altså har skjedd er at Isak på andre/tredje dagen ikke liker flaska lenger. Han har fullstendig nektet å spise av flaska, så da er jeg jo like langt igjen da. Frem med puppen for å få roet han. Jeg blir så sliten, så sliten..
Skriver ikke mer nå.
Vær snill å ikke kom med tips, jeg har hundrevis av tips og triks liggende på lur. Om du vil kommentere, skriv heller noen oppmuntrende og trøstende ord