Herlig søndag i sola

Var litt usikker på hva vi skulle ta oss til i dag, og heldigvis satt en tante/søster i Drammen og spurte om vi skulle være med ut på tur... Vi heiv på oss klær, og gikk en herlig tur i fint vær. Underveis var vi innom nyåpnede United Bakeries i Drammen. Der blei det deilig lunsj, før vi fortsatte turen. Deilig med frisk sein-vinter luft

Mere tanker og sånt...

Jeg tenker mange ganger på hvorfor nettopp jeg fikk den barndommen jeg har opplevd.. Hvorfor var det jeg som måtte oppleve å ha det helt grusomt opp gjennom årene på barneskole og ungdomsskole? Hva gjorde meg til ett mobbeoffer, den utpekte? Den de lot sin frustrasjon gå utover? Hvorfor lot jeg de knekke meg, gjøre meg til ett usikkert og lite menneske. Ja, for det var det jeg ble.. De fikk meg til å føle meg lite verdt. De, medelever, lærere... Barn og voksne. Personer som skulle være med på å "redde meg" ut av mobbingen, var heller med å bidro til at den skjedde. Hvordan skal jeg da, som ett ungt lite menneske greie heve meg over det, uten å la det gå innpå meg? Jeg har nok aldri tillatt meg at de har skulle ødelegge for meg, men innert inne, tror jeg nok at mye av meg ble fratatt i barndommen. Jeg var redd. Jeg var livredd for å ligge med hodet i en snøfonne på veien hjem fra skolen.. Jeg var livredd for å ligge der, oppned i snøfonna, at husnøkkelen min skulle dette utav sekken, at jeg ikke gikk muligheten til å løpe hjem, låse meg inn og komme meg i sikkerhet. Jeg var livredd for å åpne munnen min, i frykt for å si noe som kunne mistolkes. Jeg var redd for å si ord på engelsk, for jeg viste jeg ble ledd av. Jeg har kanskje ikke vist det åpenlyst at jeg har vært ett offer. Jeg har prøvd å skjule sårene så langt det har gått an. Jeg føler det har gjort meg til en sterkere person. Jeg føler jeg har tjent på opplevelsen, selvom den var grusom der og da. Jeg ville såklart vært foruten...
Jeg savner ikke så inntense smerter jeg følte i den perioden. Jeg gråt meg i seng i en laaang periode. Var livredd for skolen og det som skjedde der.
Heldigvis har jeg også hatt venner opp gjennom skoleårene. Selvom det ikke er venner jeg i dag har daglig kontakt med, var de med å gjøre dagene mine litt bedre enn hva de i utgangspunktet var, og det er jeg evig takknemmelig for.
Jeg setter så stor pris på den hjelpen jeg fikk når jeg trengte det som mest våren 2009.. Ett fantastisk menneske/en terapaut som fikk meg til å få troen på meg selv igjen. Endelig greier jeg leve uten frykten for ikke å være bra nok.. Endelig tør jeg prate i forsamlinger. Endelig tør jeg krysse åpne plasser med folk/ungdommer stående på.. Endelig tør jeg se meg selv i ett speil i en treningssal.. Uten å tro jeg er noe dårligere enn de andre som er i samme salen. Jeg er så stolt over fremskrittene jeg har hatt de siste årene. Jeg er så stolt over at jeg TØR å skrive om mitt liv i denne bloggen,som omhandler meg og hvem jeg er....
Jeg er så glad for å ha dere, så mange flotte lesere, som leser og føler med på oss...

Historien om meg...

Det hele startet ganske utrolig med at en vakker liten jente ble født, 28. juni 1987, klokka 14.02. Denne jenta var 52cm lang, og veide 4070gram. Det var en solskinnsdag på Gjøvik, og storesøster Renate var mest opptatt av om jenta på tatt med keisersnitt, eller vanlig.

Denne jenta vokste seg til, hun hadde en mamma, en pappa, en storesøster, besteforeldre på Hamar, mormor på Sortland. Tanter og onkler fordel utover Norges landstrakte land. Da jenta var 4 år gammel, ble sakene pakket på Gjøvik, og hun vendte snuta mot Lier og et nytt og innholdsrikt liv der.

Maaange år gikk, jenta ble først skolejente, senere ungdomsskolejente. Det er her første glimtet av Husbonden dukket opp, og jenta var i flere år hemmelig "forelska i lærern"...  Etterhvert innså hun at kjærligheten til han kun ble med en drøm og levde livet videre gjennom ungdomsskolen og videregående.
MEN, livet skulle ta en drastisk endring det året hun fylte 18 år (2005). På en våt og fuktig bykveld, møttes disse to tilfeldigvis, og det tok ikke lang tid før de to ble ett par.

I løpet av årene har man opplevd og gjennomgått endel. Oppturer og nedturer, gleder og sorger. Vi har kommet nærmere hverandre, vi har vokst sammen mot ett ekte familieliv.

Vi har vært på reiser, hytteturer, skogturer, brylluper, begravelser, barndåper, fødsler. Ja opplevelsene vi har delt er mange.  

Vi har feiret 6 nyttårsaftner sammen. Vi har hatt 5 sommerferier.

Vi har vært langt nord i landet, vi har vært i vest og i sør... Vi har vært utenlands (Stockholm). Mange timer har blitt tilbragt på bilturer mellom bratte fjell og fjorder.

Vi har vært i mange selskaper sammen, både 60, 80 og 90års lag... Da er det på med finstasen, og duket for festlige kvelder...

Jeg innså på ett tidspunkt at skolegang ikke var min sterkeste side. Jeg tok en helomvending, og valgte en annen retning, og det er en av de beste avgjørelsene jeg noen gang har valgt for mitt liv. Det var en befrielse å endelig bryte opp med skolegangen som har skapt mange år med tristhet og ensomhet.. (noe vi kan snakke mer om i innlegg ved en senere anledning).
Jeg fikk meg jobb, jeg ble "voksen" og selvstendig.

 Jeg prioriterte tid til meg selv, til det jeg selv hadde lyst til. Til ting jeg satte pris på. Lærte meg mer å kjenne etter hva er det Hege egentlig vil. Hva ønsker jeg?

Jeg lærte å føle meg verdifull, jeg lærte å føle meg elsket.
Jeg innså at det kun var mine tanker som var med på å ødelegge for hvordan jeg selv følte meg.
Jeg forsto at min redsel ikke skulle ødelegge for hvordan jeg hadde det.

Jeg fikk selvtillitt og stolte på at jeg var bra nok, akkurat som jeg var/er...

Jeg ble selvsikker, jeg fikk selvtillit. Jeg ble glad i livet, og i alle de fantastiske menneskene rundt meg.

 Jeg prioriterte piker, vin og sang, og hadde nydelige stunder...

 Prioriterte også øl, berusende ord, sommer og sol med min kjære... Vi innså at vi ville at 2 skulle bli 3 og vi startet en litt kronglete vei for å få verdens flotteste prins...

Plutselig var man voksen på onkli. Plutselig måtte man legge berusende ord, sommer og sol til side. Nå ble det heller våkennetter, gulp, bæsj og klesvask...

Men det beste av alt er at denne historien har brakt oss verdens vakreste lille Isak



Mammas gutt

Det er koselig at han ennå ikke er så stor at han ikke kan sove litt på mammas bryst. Finnes virkelig inne noe som er bedre enn det.

Noen erfaringer

Nå har jeg rukket å være mamma i snart 10 mnd. Nærmere bestemt 9 mnd og 15 dager. I løpet av de mnd har jeg rukket å erfare en hel del. Det å være mamma byr på mange bekymringer, fortvilelser, men også gleder. Jeg har hatt tøffe stunder, og jeg har følt kjærlighet jeg ikke viste fantes. Det å være mamma er en reise i alle følelsens register. Jeg har funnet ut hvordan jeg liker å ha det i min hverdag, jeg har funnet ut hvordan jeg ikke ønsker å gjøre det neste gang. Jeg har erfart å stole mye mer på meg selv, og ikke oppsøke så mye erfaringer av andre. Jeg har lært at ingen barn er like, og at det er en selv som foreldre, som er ekspertene på sitt eget barn. Jeg har erfart at man må stole på instinktene. Om man tror noe er galt, stol på den følelsen og sjekk det opp. Om du vil skjemme bort ditt barn, gjør det, men vær klar over at du kan få igjen for det en vakker dag. Ja, vi skjemmer bort Isak. Det er lett å være klok før man står midt oppi det. Vanskelig å være tøff og streng når man står midt oppi det, med sitt eget barn. Jeg som barnehageansatt har hatt klare meninger om hvordan mitt barn skal være. Hvordan jeg skal forme det til å bli en omgjengelig gutt. På mange områder (omtrent alle) har jeg lykkes. Men min sønn er skjemt bort til å sove i senga sammen med oss. Enkelt og greit fordi han fortjener ikke å gråte, fordi det er vondt for oss å høre på, og ikke minst fordi det er noe av det mest fantstiske i hele verden. Vårt barn ble ikke ammet som ekspertene anbefaler i 6mnd. Vårt barn gjorde som vi følte var det beste for oss, nemlig å gi oss når han var rundt 4 mnd. Mange hevet nok øyenbrynene og mente dette var en feil avgjørelse, men jeg har aldri hatt en så fornøyd sønn, og jeg har heller vært mer fornøyd med det valget jeg da tok. I neste omgang, hvis vi skulle få samme problemet igjen, vil jeg ikke tenke meg om to ganger før jeg velger bort ammingen. Jeg har tro på at du som mor (og far) gjør det du hele veien mener er det beste for ditt barn, deres situasjon. Ingen barn er like, ingen foreldre tenker likt. Ikke kritiser andre fordi de ikke gjør som deg. Back de heller opp og støtt de på det valget de tar. Man trenger å høre at man er flink. At det valget man har tatt, også er et ok alternativ.
Jeg har tro på at mitt barn vil bli ett bra barn, selv om jeg noen ganger har valgt de feil/gale alternativene.
Når det er snakk om gale alternativer, kall oss gjerne dårlige foreldre når vi plasserer vårt barn på 9 mnd i ett forovervendt sete... Men når det er snakk om at man ikke har mulighet for ett bakovervendt sete i bilen, er det vel bedre å bruke ett fremovervendt sete, fremfor ikke noe sete.. Det er faktisk type kollisjon som avgjør om det er bakovervendt eller fremovervendt som er det beste!
Jeg er mye tryggere på meg selv, min rolle som mamma. Jeg tror også denne erfaringen har vært med på å gjøre meg til en bedre barnehageansatt når jeg skal tilbake i jobb igjen. Jeg har tro på at veien man velger i livet sitt, er med på å bedre en selv som person, og jeg nyter de forandringene dette valget har gjort med livet mitt!  Jeg elsker deg, Isak

Drastiske tiltak

Jeg har gått det steget å pakke vekk alle scrappesakene mine for en stund. Jeg har ikke tid til å sette meg ned å lage kort lenger, og jeg går stadig vekk med dårlig samvittighet. Hver gang jeg oppholder meg i nærheten av scrappesakene, så kommer følelsen av at jeg burde produsere noe.
Nå er det altså stuet vekk, innerst på "boden" vår.
Midt oppi småbarn, husbygging og andre ting, er det nedprioritert.. Så nå gleder jeg meg til å finne det frem igjen når vi er vel på plass i det nye huset. Da gjenstår det bare å se når det blir...

Hallo, er det noen her...?

Eller har alle bloggleserne ferie? Det er så stille her inne. Har vurdert; slutte og blogge og å åpne bloggen igjen. Vet ikke om jeg trivs med at det er så dødt her inne....

Iskaffe

Dette er historien om da jeg skulle kjøpe iskaffe på kaffebar for første gang. Tidligere har jeg prøvd meg på disse velkjent iskaffene fra Tine i kjøleskapet på matbutikken. Helt safe, og ikke noe tull med det. Nå var jeg altså inspirert av en bekjent som elsker iskaffe over alt på jord.

Tusler inn i kaffeshappa, leser på STOOOOR tavle, kaffe ditt, kaffe datt...blablabla... ISKAFFE (latte), ISKAFFE (mocca).... Hmmmm, ingen hadde fortalt meg at det fantes 2(!!!!) typer iskaffe... Heeeem, hvem skal jeg velge? Bruker alltid velge Tine iskaffe cappucino...
Tja, jeg velger.... ISKAFFE latte... Enkel eller dobbel...? Heeeem... ENKEL!
Butikkdama: skal du ha noen smak i?? Eeeehhhh.... *Tenke* Nei ingen smak...
Butikkdama: sukker i....? Eeeeehhhh... *tenke* Ja litt sukker er fint. (Får en liten kopp jeg skal helle mengde sukker i selv)...
Butikkdama: Hva slags type melk? Hel, lett eller ekstra lett....?? Eeeehhh... *Tenke* Jeg tar vanlig lett jeg....
VIPS - iskaffe latte ferdig....
Går ut av kaffeshappa med iskaffen i handa. Tar stoooor slurk av sugerøret - BLÆÆÆÆK (liker ikke, setter iskaffen fra meg ved første mulige sted og går videre)

Sendte etterpå en melding til min bekjente og skrev om mitt uheldige møte med iskaffen. Hadde jeg valgt feil når jeg takka nei til smak tenkte jeg.. Men fikk til svar om at jeg skulle tatt MOCCA, der finns det nemlig ingen valg... Prøver det neste gang

Gulp....

Jeg har en morsomt, litt guffen historie jeg vil dele med dere blogglesere nå på morgenkvisten.
Vi (Isak og jeg) hadde nemlig en litt spesiell morgen i senga i dag.. Vi bruker alltid starte dagen med en halvtimes kos i senga, hvor vi ler og tuller. Smiler og er skikkelig fornøyde begge to. I tradisjon tro, startet vi også denne dagen på dette viset! Isak er virkelig en morgenfugl, og det ser ut som han setter pris på at vi koser oss litt før vi står opp.
I dag lå jeg på ryggen, mens jeg holdt Isak opp i været sånn at han fikk fly over med. Vi ler, Isak gaaaah'er, jeg gaaaah'er - og så, med mine øyne lukka igjen, leende, så GULPER Isak, rett i min munn, som er åpen fordi jeg ler..
EEeeeeeehhhhh - spesielt, kvalmt, guffent. I know. Men lite jeg fikk gjort med det da, var bare å få lagt vekk Isak, finne gulpekluter og spytte det ut igjen... Æsj æsj æsj og atter æsj. Ble sittende noen minutter temmelig forfjamsa i senga, før jeg fikk kommet meg i dusjen, for han gulpa jo alle andre steder over hele meg når jeg prøvde å legge han bort.

Auuuu

Må klage litt for syns bittelitt synd på meg selv.
Greide å klemme pekefingeren på vestrehånda når jeg skulle slå opp vogna i sta, og det er sååå vondt :( BUHU

Fiiin sommerdag

Isak har hatt en superdag i dag, og vi har bare kosa oss. Sov 2 timer lenger enn vi bruker, og når vi hadde kommet oss i klærne og spist, så satte jeg meg ut i sola mens Isak sto i skyggen og sov i vogna si :o)
Han hadde i tillegg 2 soveøkter til i vogna si, til mors store lykke. Jeg fikk vasket badet, og vasket en hel haug med klær.. Kjempedeilig.
Isak har de siste dagene fått seg endel nye klær. Det trengs sånn som han vokser. Og med varmen så krever det også litt lettere klær.
Når Bjørnar kom hjem hadde vi planer om litt grillkos, men det viste seg at det ikke var mer gass på beholderen, så maten måtte lages inne på komfyren. Smakte godt, selvom det ikke ble riktig grillmat. Etter middagen reiste vi en tur på besøk til svigermor.

Nå ser vi paradise danmark, ammer, og tenker at det nærmer seg nattinatt for vår del.
Nærmer seg lørdag, og bryllupet til min gode venninne Nina.. ÅÅååååå som jeg gleder meg :D

Model day

Har vært med i utdrikkningslaget

til ei god venninne nå på morningen i dag.

Vi har vært på Model Day Studio i Drammen.
Her er ett bilde av meg

(har i tillegg 2 bilder av hele gjengen).

Huff...Uff....Sukk....

Satt og kikket gjennom bildene på pcen min.. Og ikke nok med at jeg savnet bunaden min i går. Men når jeg ser tilbake på bildene mine, så savner jeg sannelig hårsveisen jeg hadde også..
Shit - jeg ser jo ut som ei ustelt grå mus på håret nå..
Nei, dette må gjøres noe med...! Vil ikke gå sommeren i møte med dette håret gitt..

Sunday morning blues

Nå sitter jeg heeelt alene i leiligheten. Husbonden hadde krympelag i går, og har ikke kommet hjem enda, så Isak og jeg har sovet alene hjemme i natt. Det gikk strålende, vi var i seng 21.30, og vi har delt dobbeltsenga litt i løpet av natta, og i tillegg har Isak også vært flink å sove i vogga si også. Er stort sett 3 timer mellom hver amming, så i natt var vi oppe 00.30, 03.00 og 06.30 - da amma vi og kosa oss i senga og sto opp ca 8.. Isak er med på badet når a' mor tar seg en dusj, da ligger han i bagdelen på vogna si, og hører på lydene. Det er kjempespennende.
Nå har vi spist litt frokost begge to, og Isak er nå lagt ut i vogna si for en liten lur. Han sover så godt ute i frisk luft, så jeg tenker det er greit å venne han til det med en gang. Så babycallen står på, og han har vært stille nå i 10 minutter :o) Så da satser vi på at han sover søtt... I dag skal vi en tur til Svelvik til svigerfar, hvis ikke samboeren er altfor fyllesyk :-P

I morgen starter hverdagen vår for alvor. Pappaen skal tilbake i jobb, så jeg og Isak starter husmor-tilværelsen. Første "to do" på lista er å sortere litt i klærne til Isak. Var jo så masse som ikke passet, og nå ser jeg også at det er så stor forskjell på str, så må sortere og legge litt rett i skuffer... Sånn at vi ikke går på en smell og ikke får brukt alt av klær ;) I går var vi på en liten klesbytterunde på Liertoppen - og jeg må si at Isak tilsynelatende viser til å være en ekte kjøpesenterbaby - nemlig ikke en eneste lyd fra han...

Legger med et lite bilde av goingen

En liten søndagshilsen her på bloggen

Vi har tilbragt denne helgen (fredag-søndag) på hytta i Eggedal.

Det primitive hyttelivet måtte testes ut 1 uke

før terminen.

Uten strøm og vann, og med utedo.

Det gikk egentlig overraskende bra,

jeg hadde nemlig mine tvil før vi satte i vei oppover.

Var veldig glad for hver dag som gikk

uten tegn på noen fødsel

- for hyttefødsel tror jeg ikke er å anbefale.

Men nå kan jeg puste lettet ut,

og er klar for å ta imot fødsel nårtid som helst.

Bildene er fra fjorårets påske..

Offisielt sliten

De siste dagene, ja egentlig ukene,

har det vært litt for masse på plakaten.

Jeg har masse uro i kroppen,

og koser meg med å finne på ting,

men jeg merker at det snart er stopp.
Det tar vist på å være gravid i uke 38 (i morgen).

Jeg vil gjerne rydde,

jeg vil gjerne bake,

og vaske..
Jeg vil møte venner,

finne på ting med kjæresten min.
Nå tror jeg at det blir minimalt med

gjøremål som ikke MÅ GJØRES!

Oppsumering

av denne helgen kommer her i korte trekk
* bakt skolebrød med mamma
* gjort vugga og stellebordet klart
* fått blomster fra kjæresten min

Ellers har jeg ryddet, jeg har støvsugd,
jeg har vasket, jeg har vasket klær,
jeg har hengt opp klær, jeg har reid senger...
Føler liksom ikke at man rekker rydde seg
ferdig ett sted, en runde, før man må
sette i gang igjen.
Er alltid noe som henger over meg at MÅ gjøres.

Natten har vært meget søvnløs,
mange tanker og ubehagelige sovestillinger.
Jeg er herved gått over fra sykemeldt
og til permisjon.
Jeg er fødeklar med 20 dager igjen til termin.

Jeg har egentlig altfor mange planer
uka som kommer,
er så masse jeg vil rekke før fødselen,
men etter nattes våkentimer,
har jeg faktisk bestemt meg for at noe må avlyses.
Rekker såklart å få gjort ting etter fødselen også
- I wish...

Nå skal jeg nyte en tidlig morgen,
øyne som føles ut som holdes oppe av fyrstikker.
Dagen har sine gjøremål -
og jeg ser frem mot en hyggelig kveld med Tone i kveld

Prosjekt RYDDIG BIL

Vårsola gjør jo såklart at man kribler litt i kroppen etter å oppholde seg utendørs. Men å sitte rett opp og ned ute virker for meg litt meningsløst, så derfor måtte jeg finne på ett gjøremål.
Har tenkt en stund nå på at bilen burde ryddes, støvsuges og vaskes... Så derfor ble det i dag prosjekt bil.. Kanksje jeg tok litt vel i, med å skulle gjøre alt med en gang, men nå er det i allefall gjort! Tok i tillegg å pusset vinduene inni bilen!

Og som en liten belønning for egen innsats, så bestemte jeg meg for at i dag skulle bilstolen til Isak monteres i bilen. Sikkert litt unødvendig å kjøre rundt med den, uten babyen, men jeg er glad for alt som er gjort! Derfor ble bilstolen og basen satt inn. I tillegg tillot jeg meg bare å prøve barnevogna i bagasjen - måtte jo se hvordan den tok seg ut i bagasjen... Hehe.. Små gleder

Matvrak.no

Jeg skjønner ikke. De siste 2 døgnene har jeg altså spist, og spist, og spist og spist... Har ikke fått i meg det ene måltidet, før magen regelrett ROPER etter mer mat. Jeg føler meg helt hul, og kan ikke få i meg maten fort nok... Jeg har spist 3(!) middager i løpet av dagen, og sitter nå med kveldsmat.. Håper virkelig dette er siste måltidet for dagen, brødet begynner nemlig ta slutt ;o)

Ellers er status på både mage og meg temmelig bra.

Tittei...

Her er jeg her jeg sitter i kveld. Jeg har funnet frem Bjørnars gamle kamera i mange på egen kabel, så måtte knipse noen bilder i full fart og få inn på bloggen.
Jeg skal etterhvert en tur til Martelene (venninne) - hadde tenkt å vente til husbonden kom hjem og ta han med meg, men nå viser det seg at han ikke kommer før 23 i kveld, og det er temmelig sent.. Så vi får nå se hva jeg gjør..

Og så ett lite magebilde av magen i dag 35+1. Tenke seg til at det er 5 uker + 1 dag igjen til terminen, og lillegutt kan forsåvidt komme når som helst de kommende 7 ukene.

Ønsker alle en fin lørdagskveld